Syng for og dans med det ufødte barnet
med musikkpedagog Åslaug Berre

   

Artikkelen er utdrag fra boka "Musikken med de minste", Åslaug Berre (Pedagogisk Forum, 2000)

Syng for og dans med
det ufødte barnet!

Åslaug Berre, musikkpedagog

Syng for og dans med det ufødte barnet! Det er en måte å bli kjent med barnet på. Det korter ventetiden og forbereder fødselen. Det er en forberedelse til den nye tilværelsen som foreldre.

Den første dansen
Vi må vel kunne tenke oss at det svinger ganske bra der inne hos den ufødte? Alle morens bevegelser enten hun nå tar seg en svingom eller bare går helt alminnelig over gulvet, forplanter seg inn til fosteret. Den ufødte har også sin egen dansetrening så å si, prøver ut bevegelser med armer og ben i sin lune, mørke hule, i alle fall før det blir for trangt. Så det er vel bare rett og rimelig at den første dansen fortsetter også etter fødselen. Bevegelse, ikke ro, er den nyfødtes normaltilstand.

Det ufødte barnet i lyd og bevegelse
Ett av de første lydinntrykkene et foster får, er den rytmiske “lyden” av morens hjerteslag. Dette er inntrykk som ikke baserer seg på hørsel, men mer på et kroppsinntrykk. Denne stadige pulserende og vibrerende bølgebevegelsen følger fosteret gjennom hele fostertiden, og det er vel ikke å undres over at vugging av spedbarnet har god virkning når den skjer i samme tempo som hjerterytmen. Det er heller ikke å undres over at rytmisk vugging i det hele tatt er godt for den nyfødte, det er en fortsettelse av kjente impulser.
Det ufødte barnet har sitt tilholdssted i vann. På slutten av svangerskapet ble det riktignok vel trangt der inne, men denne gyngende vannsengen har vært det trygge og omsluttende oppholdsstedet.
Det gyngende er altså velkjent for et nyfødt barn. Kanskje ikke så rart at barnet liker å bli gynget og danset med. Når barnet er født kan også far danse med.

Hørselen
Fosterets hørsel utvikles i femte/sjette fostermåned. Når barnet er født har det allerede  hatt mange hørselsinntrykk. Blåselyder fra de store blodårene og mors puls-og hjertelyd er noen av dem. Lyd utenfra later til å nå inn til barnet selv om lyden både blir dempet og kanskje også noe forandret etter å ha gått gjennom så mange lag.

Syng for ditt ufødte barn
Barnet kjenner igjen morens stemme kort tid etter fødselen. Det er den stemmen det har hørt mest og best i fostertiden. Morens stemme når inn i livmoren på en helt spesiell måte, sterkt og vibrerende, både i sang og tale. Det er den stemmen barnet kjenner igjen bare noen timer etter fødselen, og det er den stemmen barnet først og fremst vil høre. Her må vi unnskylde det lille barnet en smule uhøflighet overfor sin far.

Men, kjære far, du er en god nummer to. Du har jo dessuten mulighet til å gjøre noe som er utelukket for den svangre, nemlig å lytte til fosteret når du legger øret mot morens mage. Fra denne posisjonen kan du også synge for og snakke med ditt ufødte barn. Barnet vil fort gjenkjenne også din stemme, spesielt hvis du snakker og synger for barnet ditt før og etter fødselen. Du vil raskt bli innlemmet i de trygghets skapende rekker. 

Sang og gjenkjenning
Jeg har en historie, om Ida. Hun hadde vært med i musikkgruppe hos meg siden hun var ganske liten. Hun likte godt å være der, det var tydelig, samtidig som hun var en smule skeptisk. Særlig holdt hun meg på en armlengdes avstand, ikke for nær! Ida var fortsatt med i musikkgruppe da hun var halvannet år gammel. Disse spretne, lekne og tiltaksfylte barna hadde så mye likhet med ivrige geitekillinger at følgende   sang en dag nærmest kom flygende av seg selv: “Å, jeg vet en seter, med så mange gjeter, noen har en bjelle når de går i fjellet ...” Jeg hadde aldri sunget den i musikkgruppa før, men de fleste voksne hadde jo hørt den før, alle stemte i. Da fikk jeg øye på Ida - lille, stille, sjenerte Ida. Hun gynget og vrikket, hufset opp og ned, hun danset og hadde det storveies, hun viste en side av seg som jeg aldri hadde sett før. Hadde de sunget den for henne hjemme? Nei, mor trodde ikke det. Men da vi kom til tredje vers, skjedde det utrolige. Det dansende barnet fikk øye på meg, den litt “farlige” damen, tok sats, løp på vaklende ben over gulvet og kastet seg bokstavelig talt rundt halsen min. “Når jeg tenker meg om,” sa moren,” jeg sang den sangen mye for storebroren hennes en periode, hver kveld faktisk. Da var jeg gravid med Ida.”

Det er mange historier om barn som har kjent igjen musikk som har blitt sunget og spilt for dem i fostertilværelsen. Disse historiene blir ofte møtt med skepsis, men mange av beretningene er imidlertid så overbevisende at det er god grunn til å ta dem alvorlig.  Det er svært mye som tyder på at fosteret faktisk kan fange opp lyd utenfra. Det leder til mulighet både for beskyttelse og berikelse: Lydinntrykkene kan bli for sterke allerede i fostertiden. Gode sang- og musikkopplevelser kan starte allerede før fødselen.

Artikkelen er utdrag fra boka "Musikken med de minste", Åslaug Berre (Pedagogisk Forum, 2000)

Tilbake

"Når jeg tenker meg om," sa moren," jeg sang den sangen mye for storebroren hennes en periode, - hver kvel faktisk. Da var jeg gravid med Ida."